IMG_5493

39 teser – Kunst/ Kirke

KULT-arrangementer

39 teser – Kunst/ Kirke

Er det slik at den moderne kunsten søker uro og det flyktige, mens den troende søker ro og det endegyldige?
Er det slik at den moderne kunsten søker det utfordrende, mens den troende søker det oppbyggelige?
Er det slik at kunsten før i tiden søkte det oppbyggelige og bekreftende, mens den moderne kunsten søker det flertydige og det utfordrende?

Et samtalekløster oppnevnt av KULT – Senter for kunst,  drøftet fra 2016 til 2018 disse og andre spørsmål knyttet til forholdet mellom kirken og kunsten. I stedet for å besvare spørsmålene, utarbeidet kløsteretet 30-talls teser om møter mellom kirke og kunst.

I god luthersk ånd ble tesene slått opp på domkirkens dør og gjort tilgjengelige for allmenheten,  6. mars 2018 – i reformasjonsåret. (https://www.facebook.com/events/158271258163701/ )

Tesene er utarbeidet av Margunn Sandal, Tom Remlov, Svein Aage Christoffersen, Kari Falk, Petter Myhr, Helga Samset, Einar Solbu, Kristin Vold.
Tesene kan leses under.

For at menighetene skal kunne nyttiggjøre seg tesene og deres innhold, er det også laget en VERKTØYKASSE av Kari Falk og Helga Samset. Dette også som et praktisk motsvar til Kirkemøtets vedtak KM 11/18 som i stor grad vektlegger kunst og kultur som bærebjelker i kirkenes og menighetenes virke og væren.
Verktøykassen kommer i digital form her på hjemmesiden, men kan også sendes i papirformat – på forespørsel. Send mail til kari.falk(at)kkv.no

 

39 TESER OM KIRKE OG KUNST

KIRKEN
i møte med kunsten som ambivalens

1. Ambivalens er kunstnerens primære modus. Det innebærer åpenhet for det uvisse. Samtidig er ambivalens troens forutsetning i den forstand at tro handler om en erkjennelse av at du ikke vet, og at du derfor velger.

2. Kyrkja kjenner ambivalensen. Menneskets erfaring av Gud har til alle tider vore motstridande. Kunsten kan hjelpe den truande til å stå i denne ambivalensen.

3. Kirkens rom er liksom teatrets rom et rom for fortolkning.

4. Kyrkja må la det vere ope for ei uvisse – i preiker, i liturgi og musikk, i utsmykking og arkitektur.

5. Et kunstverk er en handling, en invitasjon. Selv når det støter fra, må det forstås som et ønske om å komme med.

KIRKEN
i møte med kunsten som erkjennelse

6. Kunstens materiale er det sansbare. Derfor kan kirken gjennom kunsten ta imot det sansbare livet som Guds skaperverk.

7. Kunsten søker alltid etter nye uttrykk for livets sansbarhet, derfor kan den vise kirken hva det vil si at livet er sansbart.

8. Kunsten kan utfordre og fornye bileta av Gud, av menneska og verda.

9. Folkekirken skal reformeres kontinuerlig, ved hjelp av kunst som gjør vår forestillingsverden større.

10. Et kunstverk er et forsøk på å forstå, på å gi sannheten form. Det er derfor det alltid er vakkert.

11. Kunsten kan¬ knytte sammen livserfaring og tro.

12. Kyrkjearkitekturen og utsmykkinga kommuniserer med den sansande kroppen og tilfører liturgien noko som orda aleine ikkje kan gje.

13. Kirkens musikk gir liturgien dimensjoner som ordene alene ikke kan gi.

14. Ordene tilfører liturgien noe som kirkerommets arkitektur og utsmykning og kirkens musikk alene ikke kan gi.

15. Kunsten søker sannhet. Kirken søker sannhet. Våger kirken å gi kunsten rom i sin søken etter sannhet?

KIRKEN
i møte med kunstens frihet

16. Kyrkje og kunst er begge potensielle utanforskap til det eksisterande. Kyrkja må vere open for kunst som utfordrar eksisterande maktperspektiv og hierarki.

17. Alle folkekirkens medlemmer skal få anledning til å gjenkjenne egne kulturelle referanser i menighetens gudstjenesteliv.

18. Et dogme er ingen objektiv sannhet. Det er i beste fall en mulig fellesnevner – en invitasjon til fellesskap. Selv når kunsten søker å gi form til et dogme, vil det bære med seg muligheten for det motsatte.

19. Kunsten er alltid søkende, alltid på leting. Derfor må den ha frihet til å søke etter nye uttrykk for menneskets livserfaringer og kirkens tro, også i kirkerommet.

KUNSTEN
i møte med det hellige i kirken

20. For kirken er det hellige uløselig knyttet til fortellingene om Jesus fra Nasaret. Derfor er det hellige i kirken bare så lenge kirken holder disse fortellingene levende og gir dem videre. Kunsten, som alltid søker etter nye uttrykksformer, kan gi mennesker i dag nye inntrykk av det helliges historie i fortellingene om Jesus fra Nasaret.

21. Kunsten i kirken er kristendommens spor i den sansbare verden. Uten disse sporene kan kirken ikke lenger huske sin egen historie. Derfor må den ta vare på og holde veien til disse sporene åpen for stadig nye generasjoner.

22. Kristendommens spor i den sansbare verden er ikke bare en vei til kirkens historie, men også en vei til det norske samfunns historie. Uten disse sporene vil heller ikke det norske samfunn lenger kunne huske sin egen historie.

23. Kunst opnar for og gjev menneske en aning av det heilage.

KUNSTEN
i møte med det menneskelige i kirken

24. I den kristne tro knyttes Guds guddommelighet og menneskets menneskelighet sammen. Derfor må kunsten skape rom for menneskets livserfaringer og livsløp i kirken.

25. Fordi kunstens materiale er det sansbare, kan kunsten fastholde at mennesket som skapt også er innfelt i den sansbare verden og dens økologi.

26. I arbeidet for og med barn i kirken, må det ligge til grunn en vàrhet for barns umiddelbarhet, totale tilstedeværelse og sanselighet. Kirken trenger kunstens språk for å møte dette.

27. Kunsten kan vise kirken vei i å tørre å spørre mer enn å svare. Åpne undringsdører, poetisere livet.

28. Kristendom er livstolkning, derfor må kunsten i kirken ta menneskets livserfaringer på alvor.

29. En kirke som ikke anstrenger seg for å inkludere den menneskelige skaperkraft i sin virksomhet, er en fattig, innelukket kirke.

KUNSTEN
i møte med troens uttrykksformer i kirken

30. Kunsten kan skape et rom i en vekselvirkning mellom livstolkning og kristendomsfortolkning, mellom livserfaring og tro.

31. I kirkens forkynnelse skal troen ikke knyttes til ordene, men til Ordet. For mange mennesker er det likevel slik at ordene stiller seg i veien for Ordet. Kunsten kan gi troen språk som overskrider ordene.

32. Kunst i kirken er trosopplæring når kunsten får lov til å gjøre inntrykk på sine egne premisser.

33. Kunst i trosopplæringen kan gi mennesker i alle aldre og til alle tider en dypere forståelse av sammenhengen mellom Guds guddommelighet og menneskets menneskelighet.

34. Kunsten kan gje trua rom til å vere noko anna og meir enn meiningar og moral.

35. Den kirke som våger å slippe kunsten til i sin trosformidling, skaper et rom der mennesker kan møtes ikke bare med sin tro, men også med sin undring, tvil og søken.

36. Musikk spiller en særlig rolle i kirkens arbeid. Den tolker, kommenterer og åpner kirkens fortellinger og budskap for mennesker i alle aldre. Kirken må gå langt for at den kompetanse ivaretakelse og videreutvikling av kirkemusikalske tradisjoner krever, får virke i alle menigheter.

37. I arbeidet med musikk og annen kunst for og med barn og ungdom må formidlingen gjøres ikke bare med kjærlighet og entusiasme, men også med kompetanse.

38. Alle studentar innanfor kyrkjemusikk, teologi, diakoni og trusopplæring må få innføring i samtidig estetisk teori og kunstpraksis. Slik gjer kyrkja seg kompetent til å møte kunstnarar og kunstproduksjonar som meir enn ei kulisse.

39. Kirkens trosopplæring må bygge kompetanse på å tåle ambivalens – og på å kommunisere med dette som grunnlagsvilkår. Som i kunsten. Da åpnes nye tros- og tvilsrom som kirkerommet må møte og speile. Det er i ambivalens vi tror og er til.